Historie


DE KLASSISKE TORSHOVGÅRDENE

Kvartalene på Torshov ble bygget rundt 1920 på initiativ fra Oslo kommune. Byggene ble tegnet av samtidens fremste arkitekter, som Harald Aars, Harald Hals og C. Morgenstierne. Disse arkitektene formet også andre av Oslos større boligprosjekter fra denne tiden, som hagebyene på Ullevål og Lille Tøyen, samt områdene Lindern og Søndre Åsen. Torshovgårdene står oppført på Byantikvarens gule liste. Vår egen gård, Torshov Kvartal X, sto ferdig oppført i 1922.

Utbyggingen av Torshov ble påbegynt allerede under det store boligrushet på slutten av 1800-tallet. Frem til boligkrakket i 1899, ble det bygget et stort antall boliger på spekulasjon. Området var regulert og veier stukket ut av kommunen, men ut over dette ble utbyggingen styrt av private entreprenører. Ved boligkrakket i 1898 var noen kvartaler i området fullt utbygd, mens andre sto mer eller mindre urørt. Etter århundreskiftet opplevde Kristiania en stor tilflytting. Innbyggertallet i kommunen steg raskt. Kristiania kommune så seg tvunget til å gå inn med store utbygginger for å huse byens innbyggere på en økonomisk gjennomførbar og etter datiden tilfredsstillende måte. Kristiania Boligkontor ble opprettet og etter hvert kom Harald Hals til å ta ledelsen av arbeidet ved kontoret.

ARKITEKTUREN I TORSHOVBYEN

Begynnelsen av det 20 århundre var preget av stor bolignød og lite nybygging. Overslag over boligbehovet for leiligheter rundt 1911-12 konkluderte med mellom 5000 og 8000 1-, 2- og 3-roms leiligheter for å holde boligsituasjonen på 1910-nivå. Bebyggelsen på Torshov bidro med over 2000 leiligheter. For å sikre byggegrunn, kjøpte kommunen bl. a. et område på ca 270 mål vest for Vogts gate i 1916. Sammen med andre arealer kommunen allerede hadde eller fikk kjøpt på begge sider av Vogts gate, ble dette området bygd ut til Torshovbyen. De 18 kvartalene som utgjør Torshovbyen, ofte omtalt som "kompleksene", er bygget over en kort tidsperiode fra 1918 til 1923. All bebyggelse er tegnet av Kristiania Boligkontor.

Arkitekturen er preget av variasjon, både i de enkelte kvartalene og kvartalene i mellom. Selv om det er tegnet ved samme kontor, ble det gjort bestrebelser for å gjøre uttrykket variert innen et felles tema, samtidig som man søkte å tilpasse seg de forskjellige situasjonene rundt kvartalene. I tillegg skyldes mange av forskjellene endringer i økonomiske rammer og gjeldende byggeforskrifter. De nye Byggeforskriftene for Kristiania hadde eksempelvis detaljerte bestemmelser som sa at man kunne bygge 180 m2 rundt en trapp i maksimalt 3 etasjer. Etasjetallet synligjør når utbyggingen er utført i forhold til forskriftene. I tråd med samtidens idealer, ble bebyggelsen utformet som store helhetlige bygg uavhengig av leilighetsoppdelingen. Bebyggelsen ble også omtalt som "slott med tusenkjøkken" av samtiden.

FASADER OG GÅRDSROM

Torshovkvartalene er interessante både på grunn av sin karakteristiske byplan, de nyklassiskistisk pregede fasadene og det boligpolitiske aspektet bebyggelsen gjenspeiler. Bebyggelsen var revolusjonær i den forstand at skillet mellom "forside og bakside " ble opphevet. 1800- tallets leiegårsbebyggelse hadde til sammenligning en utsmykket praktfasade mot gaten og det offentlige byrom og en enkel og ribbet fasade inn mot et trangt og mørkt gårdsrom. Dette forholder seg annerledes på Torshov der fasadene er relativt likt utsmykket mot gaten og gårdsrommet. Ofte er sogar arkitektonisk berikende elementer som gavlmotiver i forbindelse med trapperom plassert på gårdsfasadene der inngangene til leilighetene ligger.

(Informasjon fra Plan og bygningsetaten i Oslo kommune)


Opprettet:  19.jun 2014